La Lampretten er i sentrum igjen i Galicia Med starten pĆ„ en ny fiskesesong pĆ„ elvene Ulla og MiƱo, to av de store reservatene for denne arten i Europa, har de fĆørste dagene av dette Ć„ret vƦrt bedre enn forventet, etter flere vanskelige Ć„r preget av lave fangster og usikkerhet blant sportsfiskere. Forsiktighet er imidlertid fortsatt den rĆ„dende holdningen blant fiskere.
Mens butrĆ³n-feller og tradisjonelle fiskefeller De begynner Ć„ jobbe i Pontecesures og i den internasjonale delen av MiƱo-elven; museer og akvarier i omrĆ„det forsterker sitt pedagogiske arbeid for Ć„ forklare hvorfor denne bruskfisken, med sitt forhistoriske utseende, samtidig er et kulturelt symbol, en viktig Ćøkonomisk ressurs og en hĆøyt verdsatt delikatesse i galisisk og MiƱo-gastronomi.
En kampanjestart i Ulla som overgƄr forventningene
I Ulla-elven, pĆ„ hĆøyden av Pontecesures og PadrĆ³nKampanjen startet med at bare tre autoriserte fartĆøy turte Ć„ sette ut sine ruser. Likevel overrasket resultatene de fĆørste dagene mange: pĆ„ Ć„pningsdagen fanget de tre lampreyerOg pĆ„ kampanjens tredje dag ble flere med. fem eksemplarer til, et resultat som Valeiro-familien selv beskriver som hĆ„pefullt etter flere Ć„r med Ā«ekte straffĀ».
De fĆørste fangstene ble gjort i et omrĆ„de som disse erfarne fiskerne ofte besĆøkte, ved den velkjente NestlĆ©-svingen. Der, Pepe Barreiro, en av de ledende lamprettfiskerne i Pontecesures, dro inn sesongens fĆørste lamprett fra rusene sine, mens sĆøskenbarna hans Gerardo og Roberto Barreiro De klarte Ć„ fĆ„ tak i to til kort tid etterpĆ„.
Selv om starten har vƦrt bedre enn forventet, husker seilerne selv at De fĆørste dagene er en periode med prĆøving og feiling, med mange mislykkede forsĆøk.Og at toppen av kampanjen, hvis den inntreffer, vanligvis er konsentrert mellom midten av februar og mars, nĆ„r hoveddelen av niĆøyene reiser opp Ullaelva mot gyteomrĆ„dene.
Totalt sett er det anslĆ„tt at omtrent fjorten bĆ„ter De har tillatelser til Ć„ drive dette fisket, fordelt mellom fiskerlaugene i Carril og Rianxo. Realiteten er imidlertid at i praksis aktiviteten har gĆ„tt ned til noen fĆ„ bĆ„ter som opererer fra havnen i Pontecesures, pĆ„ grunn av den lave lĆønnsomheten de siste Ć„rene og mangelen pĆ„ generasjonsutskiftning.
Valeiro-familien forklarer selv at mange av kollegene deres foretrekker Ć„ fokusere pĆ„ andre ressurser som zamburiƱa eller volandira, mer stabil og med bedre Ćøkonomiske resultater, spesielt nĆ„r niĆøyen opptrer i minimale mengder.
SkyhĆøye priser og ventelister pĆ„ restauranter
Kombinasjonen av begrenset tilbud og Ćøkende gastronomisk interesse āsom plasserer lampretten mellom den mest verdifulle arten innen sportsfiskeā fĆører til at hver lamprett oppnĆ„r svƦrt hĆøye priser. De fĆørste eksemplarene fra Ulla-elven ble solgt for rundt ā¬ 80 XNUMX pluss mvalett over 88 euro pĆ„ fakturaen, og det tok ikke lang tid fĆør transaksjoner ble sett pĆ„ ā¬ 100 per enhet da kjĆøperne var restauranter med en klientell som var lojal mot denne retten.
Restauranten FarrucĆ”n-husetHan lĆ„ pĆ„ CoruƱa-siden av Ulla-elven, rett overfor havnen i Pontecesures, og kjĆøpte sesongens fĆørste lamprett og utvidet raskt kjĆøpet med tre stykker tilDens eier og kokk, Pili novoHan forklarer at kravet Ā«er brutaltĀ» og at De fĆ„r flere anrop hver dag. av kunder som Ćønsker Ć„ reservere sin del, i en slik grad at det er umulig for dem Ć„ fĆ„ tak i alle lamprettene de trenger for Ć„ dekke bestillingene.
I mellomtiden, vertshuset PolygonenI Milladoiro (Ames) sikret han seg en av de fĆørste fangstene 100 euroDe ansvarlige, Ćngel Cordo Ā«LuchoĀ» og Pilar FernĆ”ndezDe fremhever verkets utmerkede utseende og har allerede begynt Ć„ organisere serveringen, og opprettholder tradisjonen med Ć„ tilberede hele lampretten for Ć©n kunde eller et enkelt bord nĆ„r knapphet ikke tillater at den tilbys i porsjoner.
La produktmangel I de senere Ć„rene har dette tvunget mange spesialrestauranter til Ć„ tilpasse tilbudet sitt. I hĆøysesongene organiserte noen spesielle arrangementer eller smaksprĆøver per porsjon, men i dag er det vanlig at hver lamprett reserveres for en bestemt spisested eller gruppe, som ofte bestiller pĆ„ forhĆ„nd.
Sammen med lamprett fortsetter disse restaurantene Ć„ fokusere pĆ„ andre retter. tradisjonelle galisiske retterRetter som cocido (en spansk lapskaus), vom, stekt kjĆøtt, blekksprut eller enda mindre vanlige, men svƦrt populƦre oppskrifter blant matelskere, som viltretter, er alle en del av den lokale kulinariske scenen. Likevel markerer ankomsten av Ć„rets fĆørste lamprett alltid et spesielt Ćøyeblikk i omrĆ„dets gastronomiske kalender.
Den viktigste rollen til miljĆøforhold og rovdyr
Fiskerne i Ulla understreker at hydrologiske og meteorologiske forhold Vinterforholdene har bidratt til en gunstigere start pĆ„ sesongen. Elven har hĆøy vannstand, vannet er kaldt, og det er ventet godt vƦr. nord- eller nordĆøstvind, faktorer som, ifĆølge Valeiros, favoriserer lamprettens orientering i dens oppstigning mot kildevannet.
I motsetning til minnet om den forrige kampanjen, som var sterkt pĆ„virket av Kraftige stormer og flom tvang til stopp Aktiviteten vil vare i flere dager; i Ć„r har vƦret vƦrt sĆ„ langt, mye mer stabilDette gjĆør at fiskerne kan holde rusene i vannet uten lengre avbrudd og dra nytte av enhver liten Ćøkning i fisk.
Det er imidlertid ikke bare gode nyheter. Veteraner liker Pepe Barreiro eller mange sjĆømenn fra Ulla og den nƦrliggende Umia advarer om Ćøkende forekomst av skarv i elvene. Disse fuglene, som har viktige hvilesteder i omrĆ„der som vĆ„tmarkene i LaĆƱo eller i omgivelsene til Catoira, Valga og Pontecesures, regnes av fiskere som en av de hovedrovdyrene til lampretten, sammen med laks og andre fiskeetende arter.
For dem bidro den Ćøkningen i skarv til endringer i vanntemperatur og andre miljĆøendringerDette kan vƦre Ć„rsaken til nedgangen i fangster de siste Ć„rene. Bekymringen strekker seg ogsĆ„ til andre elver i nƦrheten, som Umia og O Con, hvor fiskere hevder Ć„ ha observert det samme fenomenet.
I tillegg til alt dette pĆ„virker andre faktorer lamprettbestanden, som for eksempel historisk fiskepress, arbeid i elveleier, hindringer for migrasjon og forverringen av noen elvehabitater, problemer som vitenskapelige institusjoner og offentlige forvaltninger begynner Ć„ ta tak i med stĆørre oppmerksomhet.
ForelĆøpig er budskapet fra Valeiros en forsiktighet: selv om begynnelsen av Ć„ret Det innbyr til en viss optimismeIngen tar en god sesong for gitt. Erfaringene fra de siste sesongene tyder pĆ„ at vi holder beina pĆ„ bakken til vi ser hvordan lampretttrekket utvikler seg i lĆøpet av februar og mars.
TusenƄrstradisjoner: gryter, pesqueiras og valeiros i Ulla
Lamprettfiske i Ulla-skurtreskere moderne kunst og strukturer arvet fra romertidenVed munnen og i midtseksjonen brukes fĆølgende hovedsakelig: feller butron, spesifikt utstyr som Valeiros sjĆøsetter fra smĆ„ bĆ„ter og som kontrolleres ved daggry, avhengig av tidevannet og elvens tilstand.
Disse fellene, utsatt for inspeksjon og forsegling av kontrolltjenestene Xuntaene er, fĆør hver kampanje, en del av en forvaltningsplan som regulerer antall bĆ„ter, aktivitetsdatoer og autoriserte omrĆ„der, med sikte pĆ„ Ć„ sikre mest mulig bƦrekraftig utnyttelse av arten.
OppstrĆøms, med start fra Januar 12de historiske er innlemmet HerbĆ³n-fiske og andre omrĆ„derDette er tradisjonelle steinstrukturer, allerede brukt av romerne for Ć„ fange lamprettene nĆ„r de vandrer oppover strĆømmen. De fĆørste som aktiveres er de i omrĆ„der, autorisert frem til slutten av mars, og de utgjĆør en del av landskapet og det kollektive minnet til innbyggerne i PadrĆ³n, Rois og nƦrliggende kommuner.
Fiskerne som fortsetter Ć„ drive dette fisket i dag, erkjenner at mangel pĆ„ generasjonsutskiftning Fortsettelsen av aktiviteten er truet. Mange av de som er oppfĆørt i de offisielle planene, drar ikke lenger ut for Ć„ fiske, og i byer som Pontecesures Ā«blir det fƦrre og fƦrre av ossĀ», som de selv beklager. Noen foretrekker Ć„ fokusere pĆ„ andre, mer lĆønnsomme kampanjer med mindre usikkerhet enn lamprettfiske.
Likevel, for de som holder ut, er lamprettaksjonen fortsatt mye mer enn bare en jobb: det er en livsstil knyttet til elvenDet skyldes nattetimer og lunefullt vƦr, men ogsĆ„ et nettverk av relasjoner med skalldyrsamlere, kjĆøpere, restauranteiere og naboer som er svƦrt oppmerksomme pĆ„ hver fangst.
MiƱo: utstillinger, formidling og et grenseoverskridende perspektiv
Selv om Ulla-elven er i fokus for mye av medieoppmerksomheten pĆ„ grunn av de fĆørste fangstene, MiƱo-elven forsterker sin rolle som en europeisk referansepunkt i lamprettfiske og -kultur. PĆ„ begge sider av den spansk-portugisiske grensen har museer og tolkningssentre lansert midlertidige utstillinger dedikert utelukkende til denne arten.
I Akvarium-museet ved MiƱo-elvenUtstillingen Ā«Fisket av havniĆøye i MiƱo-elvenĀ» vil vƦre Ć„pen til Mars 31Utstillingen forklarer generelle kjennetegn ved lampretten, dens anadrome livssyklus āfĆødt i elven, vokser i havet og kommer tilbake for Ć„ gyteā, fiskesesongene og de tradisjonelle teknikkene som brukes i omrĆ„det.
Turen inkluderer informasjonstavler, etnografisk materiale og audiovisuelle ressurser Disse illustrerer hvordan aktiviteten har utviklet seg fra de gamle steindemningene til dagens hƄndverksbƄter. Det er heller ingen mangel pƄ folkeeventyr, kuriositeter og ordtak knyttet til lampretten, som bidrar til Ƅ forstƄ dens betydning i den kollektive fantasien til lokalsamfunnene langs elvebredden.
Fiskesesongen pĆ„ MiƱo-elven startet offisielt den Januar 3 og vil fortsette til midten av aprilDette sammenfaller med tiden da lamprettene trekker oppstrĆøms pĆ„ jakt etter gyteplasser. Aktiviteten er konsentrert i en strekning pĆ„ ca. 35 kilometerder ulike fangstmetoder kombineres avhengig av beliggenheten og tradisjonen til hver by.
Akvariet og museet til elven MiƱo har en timeplan pĆ„ Tirsdag til sĆøndag, fra 9:30 til 12:30 og fra 14:00 til 17:00legge til rette for besĆøk fra bĆ„de lokalbefolkningen og turister som er interessert i biologisk mangfold i elver og lamprettens historie i regionen.
Aquamuseu av Vila Nova de Cerveira og lamprey som et symbol pƄ raiaen
PĆ„ den portugisiske kysten, den Aquamuseu do Rio Minho, i Vila Nova de CerveiraMuseet har Ć„pnet en spesialutstilling som nok en gang setter lampretten i sentrum av kulturprogrammet. Utstillingen, som ogsĆ„ er Ć„pen til [dato mangler], vil vare til [dato mangler]. Mars 31, presenterer en bred tilnƦrming til den biologiske, Ćøkonomiske og symbolske dimensjonen til denne arten i den sĆ„kalte raia, grensestripen som deles av Galicia og Nord-Portugal.
Under en tittel som fremkaller det lokale sprƄket og tradisjonelle mƄter Ƅ navngi arten pƄ, foreslƄr utstillingen en en reise gjennom historien til lamprettfiske i den internasjonale delen av MiƱo-elven. Gjennom gamle fotografier, arbeidsredskaper og fiskernes vitnesbyrd rekonstruerer utstillingen hvordan lampretten har preget livets rytme i generasjoner i lokalsamfunnene pƄ begge sider av elven.
Aquamuseu legger vekt pĆ„ kulturell og gastronomisk dimensjon av lampretten, som mange spisesteder i regionen anser som en ekte delikatesse, og hvordan hver sesong mobiliserer fiskere, restauranteiere og besĆøkende som kommer spesielt for Ć„ prĆøve den.
Som i akvariet pĆ„ spansk side, fokuserer en del av den portugisiske utstillingen pĆ„ trusler mot artenFra overfiske pĆ„ visse tider av Ć„ret til endringer i elveleiet, temperatursvingninger og forurensning, tjener alt dette som en pĆ„minnelse om behovet for Ć„ bevare elven og dens ressurser hvis vi Ćønsker Ć„ garantere kontinuiteten i denne eldgamle tradisjonen.
El Vannmuseet i Rio Minho Det er Ć„pent fra tirsdag til sĆøndag, ogsĆ„ om morgenen og ettermiddagen, noe som letter organisering av skolebesĆøk, forskningsgrupper og turister som Ćønsker Ć„ kombinere natur, kulturarv og gastronomi pĆ„ samme tur.
Mellom illusjon og forsiktighet: en ressurs pƄ line
De fĆørste vurderingene av sesongen, bĆ„de pĆ„ Ulla- og MiƱo-elvene, tegner et komplekst bilde der ulike faktorer er sammenflettet. Tegn pĆ„ bedring og grunner til bekymringPĆ„ den ene siden er det oppmuntrende for fiskere og restauranteiere, som har opplevd flere svake sesonger, at de fĆørste lamprettene har dukket opp sĆ„ tidlig og i stĆørre antall enn forventet.
PĆ„ den annen side insisterer Valeiros pĆ„ at LĆønnsomheten til lamprettoppdrett er svƦrt variabel. og det avhenger av mange eksterne faktorer: vƦret, elvefĆøringen, presset fra rovdyr som skarven, konkurranse med andre mer stabile fiskerier og artens oppfĆørsel, noe som er vanskelig Ć„ forutsi selv for de som har vƦrt i bransjen i flere tiĆ„r.
Til denne ligningen legges aldrende flƄte og mangel pƄ unge mennesker som er villige til Ƅ bli med til elvefiske. Administrasjonens Ƅrlige planer inkluderer fortsatt bƄter som i praksis ikke lenger drar ut for Ƅ fiske, og mange av dagens fiskere erkjenner at hvis trenden fortsetter, vil det bli stadig vanskeligere Ƅ holde denne aktiviteten i live.
Til tross for alt er koblingen mellom lampretten, galisiske elver og elvebreddesamfunnene fortsatt svƦrt sterk. Kombinasjonen av hĆ„ndverksfiske, haute cuisine og utdanningsprosjekter Sentre som MiƱo-elvens akvarium eller Aquamuseu i Vila Nova de Cerveira viser at regionen prĆøver Ć„ beskytte og forbedre denne felles arven.
Hvis elveforholdene samarbeider, opprettholdes fangstene og det gjĆøres fremskritt i hĆ„ndteringen av miljĆøtrusler, Ć„rets kampanje Det kan markere et vendepunkt. etter flere skuffende sesonger; ellers vil det nok en gang reise spĆørsmĆ„let om hvor mye lampretten, den nesten forhistoriske fisken som har gitt nƦring til legender og festlige menyer, i dag mer enn noen gang er avhengig av en hĆ„rfin balanse mellom tradisjon, bevaring og Ćøkonomisk fremtid.
